HÅNDBOK - KONTROLLANLEGG
1 Forord
Under arbeid for digitalisering av tilstandskontrollhåndbøkene 2025 ble kun revideringen av kontrollanlegg-håndboken fra 2001 konvertert, se kontrollanlegg revidert, 2001. Den kommenterer på den originale håndboken, og lenker til de originale dokumentene.
Konvertering av de originale dokumentene ble ikke foretatt i nåværende arbeid ettersom at disse ble oppdaget for seint og arbeidsomfanget måtte begrenses.
Forord fra en tidligere gjennomført konvertering til xwiki-plattform er inkludert. Deretter følger revidert håndbok fra 2001. Alle de originale filene ligger vedlagt.
1.1 Forord - xwiki konvertering
Håndbok Kontrollanlegg (publ. 97-2001) ble utarbeidet tidlig på 1990-tallet som en del av håndboksserien “Tilstandskontroll av vannkraftverk”. I år 2000 ble den omarbeidet og utvidet i regi av EBLs faggruppe innen kontrollanlegg. Det var Sweco Grøner som sto for utførelsen. Den neste publikasjonen som faggruppen fikk ajourført var NEVF publ. 261-1978 “Lavspenningsanlegg for veksel- og likestrøm i kraftverk og transformatorstasjoner”. Den nye publikasjonen, 84-2002, heter “Hjelpekraftforsyning i kraftstasjoner”. Også her var det Sweco Grøner som sto for utførelsen. “Prinsippløsninger kontrollanlegg”, publ. 141-2003, ble neste del av håndbokprosjektet. Den baserer seg på “statkraft-prinsippene” som mye av norske kraftverk er bygget etter og er således en veileder i “hvordan og hvorfor kontrollanleggene er slik de er”. Man skal være klar over at Statkraft og Norsk Hydro, i forbindelse med Tyin og Vinje prosjektene, i 2003 utarbeidet nye og mer moderne løsninger. Se publikasjonen “Prinsipper for Lokalkontrollanlegg Kraftstasjoner” (NH dok. TY-K1-NHT-E15-00007 og SK dok. 2003-00399). Denne er på nytt revidert i 2013.
I forbindelse med oppstart av MonitorX prosjektet skal det gjennomføres en workshop rundt tilstandsvurdering av lokalkontrollanlegg for vannkraftverk. Som en del av dette arbeidet vil det bli gjort en gjennomgang og modernisering av tilstandskontrollhåndbøkene. Første trinn i dette arbeidet er å konverterehåndbøkene til xwiki plattformen.
2 Kontrollanlegg - 2001 revidering
Under følger revidert versjon av tilstandkontrollhåndboken for kontrollanlegg, utgitt i 2001.
2.1 Forord - 2001 revidering
Dette er en omarbeidet versjon av Enfo publikasjon 96-1995 “Håndbok – Kontrollanlegg” som ble utarbeidet i prosjektet “Tilstandskontroll av vannkraftverk” i første del av 90-årene under “EFFEN programmet”. I den samme perioden ble det laget tilstandskontrollhåndbøker for generator, turbin og vannvei, kjølevannsanlegg og tømme – og lenseanlegg. Felles for disse bøkene er at de dannet grunnlag for etterutdanningskurs som ble tilbudt av Enfo, nå videreført av EBL Kompetanse. Forløperen til denne boken ble brukt som underlag for kurset “Kontrollanlegg i kraftverk”.
EBLs faggruppe innen kontrollanlegg, hvorav flere deltar som forelesere på Kontrollanleggkurset, mente det var tid for en revisjon av den opprinnelige håndboka. En vesentlig svakhet ved den gamle var at den i for liten grad beskrev systematikk og metoder for tilstandskontroll og tilstandsvurdering. I de øvrige bøkene har dette en sentral plass, men for et kontrollanlegg er det ikke like enkelt å vurdere tilstanden av en funksjon som det er å inspisere og vurdere tilstanden av en mekanisk komponent. Man kan si at i den opprinnelige boken resignerte man i forhold til denne problemstillingen. Senere har vi levd med denne svakheten, inntil vi i år 2000 ble bestemte å gjøre noe med det.
Finansiering av arbeidet har kommet i stand via Enfos/EBL Kompetanses FoU prosjekt P3.03.0.0 “Håndbøker og læremidler for god design og tilstandsbasert vedlikehold”.
Arbeidet med omarbeiding av boka ble bestilt fra Statkraft Grøner. Der er det John Parr og Steinar Rosseland som har stått for det meste av utførelsen.
EBL Kompetanses faggruppe for kontrollanlegg har fungert som redaksjonskomité. Gruppen består av:
Askjell Tonstad, Sira-Kvina kraftselskap
Øyvind Reutz, Statkraft
Torleif Teigen, E-CO Vannkraft
Ivar Kjøde, BKK
Thor Petter Pedersen, Hydro Energi
Askjell Tonstad og Torleif Teigen deltok også i utarbeidelsen av den første utgaven av boken.
Vi takker de utførende og faggruppen for verdifull innsats i utarbeidelse av denne reviderte håndboken.
Majorstua 23. oktober 2001 Thomas C Wiborg
3 Innledning
Hva er nytt i forhold til publikasjon nr. 96-1995?
Det er foretatt en revisjon av de fleste kapitler i håndboken med fokus på ajourføring og forbedring av innholdet.
Tekstinnholdet i den gamle håndboken er stort sett beholdt, men har blitt komplettert enkelte steder hvor mangler og lignende ble konstatert.
De fleste kapitler i den reviderte utgaven har fått en helt ny hovedinndeling. Hovedinndelingene er basert på en funksjonsorientert struktur i samsvar med inndeling av dagens kontrollanlegg. De følger stort sett de retningslinjer som er å finne i norm NEK 321 og 322 om elektroteknisk dokumentasjon.
Kort sagt er en slik inndeling basert på de oppgaver som anlegget skal løse med de logiske og systematiske tanker som da legges til grunn. Den har en hierarkisk oppbygd struktur hvor hvert nivå tar hånd om en spesifikk oppgave og får ofte navn etter den anleggsdel som kontrolleres.
Noen avsnitt som omhandler betjening av MMI utrustning og som tidligere var plassert under funksjonsbeskrivelsene, er nå flyttet til Kapittel 4.3.
Tidligere Kapittel 4, Prøveutstyr er nå å finne i Kapittel 4.6 under Veiledning.
Det er også skrevet et nytt kapittel: Kapittel 4.5. Forskjellen mellom en tilstandsvurdering og en tilstandskontroll er at det ikke inngår noen form for prøver eller kontroller i den førstnevnte. Avsnittet inneholder en del elementer og råd for å oppnå et best mulig resultat.
Til det samme kapittelet er det også utarbeidet et hjelpeark for dokumentasjon og evaluering av kontrollanleggets tilstand. Det er benyttet vurdering etter skala 1 – 4 og hjelpearket er inndelt etter en funksjonsorientert struktur.
Det er 4 hovedkriterier som er valgt ut: Funksjonsdyktighet, Materiell, HMS og Dokumentasjon. Innenfor disse kriterier er det mulig å få frem en samlet “karakter” for stasjonen. Det er også mulig å gi korte verbale beskrivelser der hvor det måtte være aktuelt. Det sier seg selv at en ren matematisk vurdering ikke nødvendigvis vil gi et riktig resultat, men det gir, sammen med verbale kommentarer, en god pekepinn på tilstanden. Regnearket har som nevnt en funksjonsorientert inndeling og den må tilpasses hvert enkelt anlegg. For at hver enkelt skal kunne lage egne tilpasninger, er Excel arbeidsboken vedlagt på en diskett som følger denne boken.
Det har også vært sett på muligheten til å kunne integrere EBL’s kodeplaninndeling i en funksjonsorientert oppdeling. Kodeplanen har en sterk knytning mot en komponentrelatert inndeling, men det er allikevel utarbeidet et ark som kan fungere som en konverteringstabell mellom de 2 prinsipper. Denne ligger under Kapittel 5 1).
4 Innhold
Håndboken inneholder følgende grep/skilleark. Disse dokumentene omhandler kontrollanlegg i vannkraftverk.
4.1 Innledning
Dette er innledningen fra den opprinnelige utgaven i 1995.
Den inneholder også “Vedlikeholdsfilosofi for kontrollanlegg”.
4.2 Funksjonsbeskrivelse
Dette kapittel gir en beskrivelse av de vanligste hovedfunksjoner som inngår i et vannkraftverk. Kapitlet er i hovedsak redigert etter en oppdeling i funksjonsenheter og funksjonsgrupper. Beskrivelsen innenfor hver funksjon er i det vesentlige gjort etter følgende struktur;
- Generell beskrivelse av funksjonen og/eller objektet
- Enkel omtale av kontroll og overvåkning lokalt
- Noe beskrivelse av funksjoner mot kontrollanlegget med angivelse av de viktigste forriglingsbetingelsene samt kritiske feilsignaler som genereres
4.3 Betjeningsveiledning
Her gis en enkel og prinsipiell veiledning av MMI funksjonen i et kraftverk. Det inngår de mest vanlige systemer som operatøren benytter for styring og overvåkning. Det finnes omtale av både konvensjonelle og datamaskinbaserte systemer.
4.4 Tilstandskontroll med funksjonsprøving
Tilstandskontroll med funksjonsprøving PDF
Denne delen gir en innføring i metoder og aktiviteter i forbindelse med tilstandskontroll hvor også funksjonsprøving inngår. Hensikten med disse aktivitetene er for å verifisere at anleggene til en hver tid skal oppfylle de krav som er satt til pålitelighet og funksjonsdyktighet. Tilstandskontrollen spenner over aktiviteter som inspeksjon, funksjonskontroll og forskjellige former for diagnosemetoder for å få klarlagt om systemet eller komponenten er i tilfredsstillende stand.
4.5 Tilstandsvurdering kontrollanlegg
Tilstandsvurdering kontrollanlegg PDF
Dette kapitlet gir en beskrivelse for tilstandsvurdering av kontrollanlegget og til dels også hjelpeutrustningen i et typisk vannkraftverk. Hensikten med en slik tilstandsvurdering kan være å få fram anleggets tilstand med hensyn til pålitelighet og tilgjengelighet ut fra erfaringer og vurderinger. I tillegg må det vurderes om gjeldende forskrifter og pålegg fra offentlige myndigheter er oppfylt.
Dette kan videre danne et grunnlag for et helhetlig og langsiktig vedlikehold av anlegget. Tilstandsvurdering skiller seg fra tilstandskontroll ved at man ikke prøver eller kontrollerer funksjonene, men ved at man vurderer dem ut fra en del kriterier.
Det finnes også et generelt hjelpeark i Excel-format for å kunne dokumentere og evaluere kontrollanleggets tilstand. Det må i omfang tilpasses hvert enkelt anlegg. Dette arket kan, sammen med verbale kommentarer, gi en god pekepinn på anleggets tilstand.
4.6 Feilsøking og idriftsettelse
Feilsøking og idriftsettelse PDF
Her gis eksempler på typiske fremgangsmåter for å lete etter feil i kontrollanlegg. Det er ikke behandlet tema vedrørende feilsøking i dataprogram. Eksemplene er generelle, men kan lett relateres til feilsøking innenfor ulike områder.
Det finnes også sjekkliste for idriftsettelse av nye komponenter i et eksisterende kontrollanlegg samt prøveprogram for et helt nytt anlegg. Begge disse er generelle og må anses kun som retningsgivende.
Det gis en oversikt over det mest nødvendige prøveutstyr og bruksområdet for dette ved prøving i kontrollanlegg. Enkle instrumenter og apparater uten for mange fasiliteter er ofte de mest anvendbare.
4.7 Elektroteknisk dokumentasjon
Elektroteknisk dokumentasjon PDF
Dette kapitlet gir en kort innføring i retningslinjene for elektroteknisk dokumentasjon. Denne har gjennomgått en betydelig forandring over tid og kapittelet er derfor delt i to med et skille rundt leveranser fra ca 1970.
Det finnes omtale av de grunnleggende dokumentasjonsprinsipper, struktureringsprinsipper og referansesystem som har vært mest vanlig og som i de senere år også er blitt omtalt i nasjonale og internasjonale normer.
4.8 Driftserfaringer
Her er det samlet noe informasjon knyttet til driftserfaringer. Her er det stort behov for oppdatering i henhold til BEF.
4.9 Vedlikehold
Her er det samlet en del innledende informasjon om drift og vedlikehold.
Se også Felles Vedlikeholdsbegreper
5 Vedlegg
1)I digitalisert håndbok ligger informasjon om kodeplan i Felles Utstyrskoder